Fredsdebatt fra skyttergravene

Erling Borgens bok har startet en debatt om fredsdebatten i Norge og ikke minst SVs rolle i denne. Borgen mener SV har svikta sin historiske rolle. Bård Vegar Solhjell med flere mener at Borgen tar fullstendig feil og at SV aldri har hatt større påvirkning på utenrikspolitikken.

For å ta noen forutsetninger først:

1. SV har en helt åpenbar påvirkning på norsk freds- og utenrikspolitikk. Soldatene ut fra Irak, forutsetningene for deltagelsen i Afghanistan og at vi er blant de få som snakker med de representantene palestinerne velger er ikke små og ubetydelige saker. De er store seire for SV og fredsbevegelsen for øvrig. Å ikke ta med disse i diskusjonen om fredsdebatten i Norge er for dumt.

2. SVs regjeringsdeltagelse gjør at stortingsopposisjonen mot krigsdeltagelse kommer mindre tydelig fram. Ikke i den forstand at det er så mange som er i tvil om hva partiet mener, men at det ikke kommer like tydelig fram for eksempel som merknader eller budsjettvoteringer som hvis SV ikke hadde hatt helhetshensyn å ta.

3. SVs regjeringsdeltagelse gør at rommet for å diskutere utenrikspolitikk er større enn tidligere. Aldri i verden om f.eks debatten om hvilket nytt jagerfly Norge skal kjøpe hadde blitt like stor uten SVs regjeringsdeltagelse. Dette er ikke ensbetydende med at rommet blir brukt eller om at SV har mulighet til å fylle det alene.

4. Fredsbevegelsen har ikke greid å bruke dette rommet til å vokse, etablere nye talspersoner eller bygge et press for en ny politikk. Til tross før større rom har ikke fredsbevegelsen fått større oppmerksomhet i debatten.

Det holder ikke å kun forholde seg til en av disse sannhetene og så analysere alt ut i fra måloppnåelse på den. Det som er interessant er jo om helheten gjør det enklere eller vanskeligere å få en god fredspolitisk debatt samtidig som vi oppnår viktige politiske resultatet. Da er både debatten og resultatene viktige.

Det siste punktet er på mange måter avgjørende. Hvis Borgen har rett i at det er SV som er sviket så er den norske fredsbevegelsen så svak at den er avhengig av SVs merknadskriving på Stortinget. Det er en skremmende tanke. Desverre kan det se sånn ut. Det er et kjempeproblem fordi SV blir satt i en vanskelig situasjon hvis partiet både skal skape et politisk rom og samtidig utnytte rommet til maksimal politisk gjennomslag. Ving og spiss samtidig.

Borgen er blant dem som faktisk gjør en innsats for å endre dette. Hadde det bare vært flere som han så ville det politiske rommet for mer aktiv fredspolitikk vært større. Desverre gjør han en grov feilvurdering hvis han tror det er gjennom å angripe det eneste fredspartiet på Stortinget at han skaper et rom for fredspolitikk.

Reklamer

One thought on “Fredsdebatt fra skyttergravene

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s