Baronessen og meg

– Hello! This is baroness Cox calling. I’m in Juba today and I wondered if we could have a meeting. You see I’m such a admirer of the NPA and the work you’ve been doing in South Sudan… Og vips var dagen mer spennende

Det er ikke så veldig ofte jeg starter dagen med telefonsamtaler fra engelske adelige. Og jeg som ikke en gang visste at vi hadde baronesser i Juba. Men det har vi. I hvert fall i dag. Det er ikke langt mellom personlighetene i Juba. Baronessen er definitivt der oppe på A-lista. Utrolig engasjert, hadde en energi som OL-utøvere hadde misunt og mer erkebritisk enn Fish’n Chips. Med seg hadde hun en professor fra Seol, en prest med åpen krage og cowboyhatt i lær, en verdens mest britiske byråkrat og en fotograf. Men hvorfor skulle hun ha fatt i meg?

Baronessen har ikke alltid vært baronesse. Faktisk sier hun selv at hun var den første baronessen hun selv møtte. Opprinnelig sjukepleier. Senere professor på kortstog mot kommunister. Og så ble hun altså baronesse. Maggie Thatcher som utnevnte henne. Det første hun gjorde etter å bli representant i House of Lords var å fylle en 32 tonns truck  med medisinsk utstyr og kom seg ut på veien for å kjøre til Polen. Der har hun mer eller mindre vært siden. Ikke i Polen, men på veien. Inn i konfliktområder. Medisinsk hjelp og kamera i Darfur, bibler i Nord-Korea, hjelp til kvinnegrupper i Sør Sudan og så videre og så videre.

– You see we want to help the people that doesn’t recieve the attention from the media. Have you heard about Nagorno Karabakh? I’ve been there 60 times the last years...

Baronessen hadde blant annet vært mye i Sudan under krigen og var så imponert over at hun så folkehjelpa gi mat og medisinsk hjelp alle de stedene hvor ingen andre gikk. Derfor måtte hun bare ta en tur innom kontoret vårt. Nummeret mitt hadde hun fått av kona til en av konsulene som hun hadde møtt i kirka den morgenen.

Det blei et raskt møte hvor hun fortalte hva hennes organisasjon drev med og sjefen min Nina og jeg fortalte hva vi holdt på med før baronessen og hoffet hennes måtte løpe videre. Vi lovte å holde kontakten og informere hverandre om spennende ting.

Jeg tror ikke jeg og baronessen er enige i så mye når det kommer til politikk og religion og sånt i Europa, men jeg kan ikke unngå å bli imponert og fascinert av henne. Og hvis bare en tiendedel av overhuset, underhuset eller andre parlamenter hadde greid å vise en brøkdel av hennes engasjement for de som lider utenfor TV-kameraer og blitzlamper ville verden blitt et bedre sted. Det gjelder vel egentlig for oss alle.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s