Vålerenga i Juba

I Vål’enga har vi en sang som starter som dette: Fra Oslo Øst til Hammerfest, i London, Wien og Budapest. På alle verdens kontinent er Vålerengas rykte kjent (mel: vi ere en nasjon vi med). Dette er en sang som bare kan synges på Østkantsk da mån må trøkke til med KÅNNtinent for å få det til å fungere. Dette er selvfølgelig ikke bare tomt skryt. Her i Juba er vi to klansmenn som har gått og gleda oss til seriestart.

I tillegg til meg så har Vålenga på netts (VPN)  egne Afrikakorrespondent base her i Juba. Noe som har gjort at ventetida fram til seriestart har blitt litt kortere. Fotball er stort her, men forbausende få følger VIF. Jeg skjønner ikke helt hvorfor, men vi har tenkt å gjøre noe med det. Livet som engasupporter i Juba er godt beskrevet på VPNs sider i innlegget «Tørketida er over«.

Og det er ganske annerledes. La oss først slå fast at ordentlig live er bedre enn VG-LIVE. Uendelig mye bedre faktisk. Ikke det at vi klager. Vi hadde det riktig så hyggelig med to null seier og glitrende mål fra Moa. Var hvertfall det de skreiv. Riktignok var det litt rart å spille av Vålenga kjerke fra en laptop på en uterestaurant, men det er detaljer som blir glemt så lenge vi vinner. Det er forøvrig ingen som leer et øyelokk når vi kommer inn og tar oss til rette med egen musikk.

På bildet kan man se hvordan det var med serieåpning. Hvis dere ser i bakgrunnen ser dere at flere andre satt og så på de skjønte ikke helt hvorfor vi jubla så usynkronisert med alle andre. Jeg tror en av de andre trodde at vi plutselig gikk bananas på grunn av et innkast, men litt peking på skjermen gjorde at vi i det minste greide å forklare at vi fulgte en annen kamp.

I kamp nr to, mot Stabæk i gymsalen, greide vi til og med å nesten streame kampen. Jeg sier nesten for vi lå ca fem minutter bak når Engas mål kom. Men plingfunksjonen var helt med. Det er en merkelig følelse når Enga scorer samtidig som vi er midt inne i et farlig Stabækangrep. Plingfest fikk en helt ny mening og jeg har blitt mye mer nervøs for plinging.

På et av referatene fra kampen kunne jeg lese at den udødelige linja «Vi følger vål’enga i all slags vær og dresser oss opp med kule klær» ble sunget på kampen. Vi hadde de samme kule klærne som de der hjemme, men jeg tror at ingen andre hadde helt det samme været som oss.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s