Kobra i hagen

Hverdagen etter valget begynner å kommer. Det er bare det at hverdagen her er alt annet enn hverdagslig. I går f.eks skulle jeg ta en telefon. I utgangspunktet ingen stor utfordring. På grunn av veldig dårlig dekning måtte jeg ut og tusle i bakgården. Stort ble sjokket, både for meg og han jeg snakka med, når jeg plutselig så en slange. Noen raske trinn vekk og en avslutta telefonsamtale seinere måtte jeg bort og sjekke. To ting ble umiddelbart åpenbart. 1. Det var en slange. 2. den var helt ufarlig. Grunnen til at jeg kunne slå fast begge deler ganske skråsikkert til tross for beskjeden slangekunnskap var at halve slangen var bare en ryggrad. Noe hadde åpenbart fanga den og spist deler før dyret ble lei og slang slangen fra seg.

Når jeg spurte kollegaene mine sa de ubefekta «å ja. det er en kobra.» «KOBRA?» «ja du vet, en sånn som spytter» «Oh…» Selvfølgelig er det en halv spyttekobra i bakgården der jeg tar alle telefonene. Det skulle jo bare mangle.

Ellers er dagens anbefaling min medklansmanns skriverier på Vålenga på nett. Han beskriver mye bedre enn meg hvordan livet som norsk fotballsupporter er i Juba. Dessuten synes jeg fotball er teit etter at Liverpool og Barca begge kløna seg ut i løpet av et døgn.

Reklamer

Valgresultater

I går kom det flere valgresultater. Med unntak av to guvernørposter (Southern Kordofan og Lakes State) har vi nå fått alle resultatene fra «executive» valgene (guvernører og presidenter).

Resultatene er stort sett som forventa. Den sittende presidentens parti, NCP, vant presidentvalget og statene i Nord. SPLM vant presidenten i Sør-Sudan og statene i Sør. På hjemmesida til Miraya FM, FN-radioen, er et godt kart som viser de ulike statene og resultatene derfra.

Bashir vant med hele 68% av stemmene. Dette håper al-Bashir skal gi han styrka legitimitet og undergrave arrestordren han har fra den internasjonale straffedomstolen på grunn av beskyldniger om krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Han kommer helt sikkert til å bruke det for hva det er verdt. Spørsmålet er likevel hvor mye det er så lenge de viktigste opposisjonspartiene bestemte seg for å boikotte valget av president på grunn av beskyldninger om trusler og valgjuks. Det er faktisk litt oppsiktsvekkende at SPLMs Yasir Arman som kom på andreplass fikk 21,7%. I et valg de boikotta! Det og fordelingen av guvernørposter sier litt om hvor polarisert Sudan er.

Piska av brennesle under kjøretime

Jeg har ikke sertifikat for bilkjøring. Det er flere grunner til det. Den viktigste er at jeg ikke har hatt noe voldsomt behov for det før. I tillegg har det vært så mye annet jeg heller vil bruke tid og penger på. De siste åra har dette derimot begynt å bli litt flaut. Jeg har derfor lenge tenkt at jeg «snart må begynne å lære meg å kjøre bil», men det har egentlig stopp der. Til nå. Stor var derfor gleden når Lene som også jobber her i Juba tilbød meg å kunne øvelseskjøre med henne.

Først og fremst fordi jeg endelig kan lære å kjøre, men også litt fordi Lene kjører den kuleste bilen i hele Juba.

Lenes bil og meg som prøver å snike til meg kred.

En jeep som er eldre enn meg. I går var første kjøretime. Lene var en stor pedagog, noe som trengtes. Å kjøre bil i Juba er nemlig ikke helt som å kjøre bil hjemme. Fort måtte jeg forsere både gjørmegraver og store hull i veien. Og når jeg sier hull mener jeg ikke sånne som hjemme. En del av veiene her er i dårligere kjørestand enn et uttørka elveleie hjemme i Norge. FrP kom hit hvis dere vil klage på veier.

En annen ting er at selv om bilen til Lene er veldig kul har den også noen utfordringer. Rattet er f.eks på høyre side, den litt kranglete girspaken er dermed på venstre, clutsjen trenger en veldig myndig fot og alle pedalene er tilpassa noen som er ca 20 cm lavere enn meg. Til gjengjeld kan den starte i tredje gir (det fant jeg ut ved å ufrivillig prøve flere ganger) og den kan komme seg gjennom så å si en hver hindring.

Men det største problemet var hverken bil eller vei, men en gjeng med drittunger. Etter å ha prøvd fram og tilbake på parkeringsplassen uttafor UNMIS, til stor glede for lokale lastebilsjåfører og til forundring for bangladeshiske soldater, var det ut på veien. Riktignok en linjalrett vei med minimalt med trafikk, men en vei åkke som. Jeg skal ikke skryte på meg å kjøre fort. Snarere tvert i mot. Og når det kom en liten gruppe unger på veien kjørte jeg enda saktere. Tydeligvis var dette en fryktelig dum strategi. De mente nok at jeg trengte litt oppmuntring. Så en av drittungene slo til armen min med en brennesleplante han hadde lagd et slags sverd av. Jeg var litt for konsentrert om å kjøre i 20 km/t, så jeg merka det ikke med en gang. TIl gjengjeld merka jeg det etter hvert.

Konklusjonen er at jeg er endelig i gang med bilkjøring. Og hvis jeg lærer det her med gjørmegraver, gamle (men kule) biler og unger som pisker en med brennesle skal jeg nok greie å prøvekjøre hjemme også. Trafikalt grunnkurs blir det nok verre med her nede.

Postplingspenning og postvalgspenning

Det er mange stammespråk i Juba. Kawaja (hviting)- stammen er blant de minste og nyeste, og har følgelig ikke en like rik språkkultur som mange av de andre. Men noen ord som ikke finnes andre steder har vi jo. Noen venner av meg har begynt det gode prosjektet å lage en Jubaordbok. Mitt favorittuttrykk er ”juba good” som løst kan defineres som noe som er godt til å være Juba, men som ikke ville kommet så veldig høyt på lista hjemme. Uttrykket brukes mest om mat, men kan sikkert utvides til å gjelde musikk, sex og det meste annet.

I går lagde jeg et nytt ord til denne ordboka. ”Postplingspenning”. Ordet har det samme etymologiske opphavet som ”plingfest” og henviser selvfølgelig til at det under tippekampen (og etter hvert nesten alle TV-sendte kamper) ”plinges” for å markere mål i andre kamper.

Så hva er så postplingspenning? Det er den spenninga som oppstår på grunn av lagging av internettoverførte fotballkamper. Kort fortalt så var vi i Klanens avdeling Juba ca fem minutter bak direkteoverføring på slutten av andre omgang der vi satt på en kranglete linje på stampuben. Stampuben drives forresten av Åge som er brannfan, men det er ikke så mange steder å velge mellom her.

Problemet postplingspenning oppstår fordi at selv om sendinga er fem minutter bak så er ikke plingfunksjonen det. Det plinga, og dermed visste vi at i løpet av de neste fem minuttene så kommer det et mål. Men vi visste ikke til hvem eller når. Dermed ble alle situasjoner alt for spennende og når bildet frøs førte det med en gang til store diskusjoner om hvilke farlige situasjoner som kunne oppstå. En nervepirrende måte å se fotball på. Klassisk postplingspenning.

Ellers så lever vi under en annen form for postspenning. Postvalgspenning. Noen resultater har begynt å sive ut, men de er for få og ikke bekrefta. I tillegg annonseres de lokalt før de nasjonale resultatene kommer. Jeg er redd for at flere i for stor grad vil legge resultatet fra sin egen valgkrets til grunn for hvordan de tror valget har gått som helhet. Resultatet er hvert fall verdens mest dyrkbare mark for rykter og spekulasjoner. Litt mer is i magen hadde nok vært å foretrekke.

Dagens beskjed er at det endelige resultatet ikke kommer før på lørdag. Eller kanskje søndag. Vi vet at det kommer, men ikke når eller hvem som vinner. Postvalgspenning

Problemet med den manglende hatten

Presidenten i den semi-autonome staten Sør-Sudan er en mann for sin hatt. Han blir aldri sett uten en stor svart brebremmet hatt. Det vil si, ikke før nå. Av de mange problemene jeg hadde forberedt meg på skulle komme i dette valget må jeg innrømme at det at presidenten tok av seg hatten ikke var blant dem. Nå blir nok dette neppe et veldig stort problem, men det var stort nok for noen og kan illustrere litt av utfordringene de har hatt i dette valget.

Problemet kom når de mange analfabetene skulle stemme. Siden ingen har sett Salva uten hatt så lette de selvfølgelig etter bildet med en fyr med hatt på stemmeseddelen. Men det fant de ikke. Salva hadde tatt av seg hatten.

Ellers så venter vi nå spent på resultatene. De skal visstnok annonseres fortløpende. Situasjonen er veldig rolig, men FN har annonsert en curfew fra klokka fem. Det betyr at FN-ansatte og de mange NGOene som følger FN ikke kan være ute etter klokka fem. Dagens låt: Jokke og valentinernes Lørdagskveld

At han ikke vil bli president betyr ikke at jeg ikke vil at han skal bli det

Vel, så var det fri i går allikavel. Etter en «Verbal clarification from the Ministry of Labor and Public Service» så er det nå optional å komme på jobb. Det er litt forskjellig hva folk velger.

For de som fortsatt leter etter navnet sitt eller av andre grunner ikke har stemt så begynner det å haste litt. I dag er nemlig siste dag man kan avgi stemme. Så skal alle stemmene telles opp før resultatet etter planen skal annonseres på tirsdag. det blir en spennende dag. Først og fremst fordi resultatet er spennende i seg selv, men også fordi det er spennnende å se hvordan resultatet mottas. Siden landet er så polarisert kan en lokal virkelighet, hvor «alle» stemmer på samme kandidat fort ikke gjenspeiles i det endelige resultatet i valgkretsen. Hvordan ledere og tilhengere da reagerer blir interessant.

En annen ting jeg gleder meg til er å se resultatet av et relativt forvirrende presidentvalg. Som jeg har skrevet om tidligere så har SPLMs presidentkandidat Yassir Arman trukket seg. Den beslutninga er ikke alle velgerne enige i og siden han trakk seg etter fristen for å trekke seg så er navnet hans på stemmeseddelen. De aller fleste jeg har snakka med har derfor glatt oversett at han sier han har trukket seg og stemt på han. Først og fremst fordi det ikke er noen alternativ for de fleste. De kommer ikke til å stemme på Bashir som de forbinder med bombefly, krig, sult og raid. Mange stemmer nok også på Arman for sikkerhets skyld.

Den beste begrunnelsen var det en sudanesisk kompis som kom med. «Bare fordi Yassir Arman ikke lenger vil bli president betyr ikke det at ikke jeg vil at han skal bli det. » Han har selvfølgelig rett og jeg gleder meg til å se hvor mange som har tenkt som han. Jeg tipper det er en del

Valg, ekstra fri og et tips

De tre dagene valget skulle vært ble erklært fridager. Så ble valget utvida med to dager. Selv om ingen, så vidt jeg kan skjønne, har erklært flere fridager så er det ingen på kontoret i dag. Noen står vel fortsatt i stemmekø eller leter etter navnet sitt på en liste, andre har vel bare benytta muligheten til litt ekstra fri.  Uansett får jeg ikke gjort det jeg hadde planlagt idag, så jeg bruker tida til å prøve å få en slags oversikt over hva som skjer.

Et gledelig resultat av dette er at jeg har funnet SPLMs nyoppstarta twitterkonto. For meg så er den et artig bilde på Sudan. På den ene siden har du over 80% analfabetisme, mangel på strøm, veier og vann. På den andre siden er det et land som er veldig kobla til verdenssamfunnet gjennom fotball, film, storpolitikk og nå også sosiale nettverk. Det stiller en del krav til kommunikasjon. Hvordan legger man opp en infostrategi som både skal favne om twitter og helt grunnleggende opplæring i det å stemme? Begge deler er Sør Sudan. Et land i emning som har kommet utrolig langt på kort tid.

Faktisk er det lett for at utviklinga de siste årene forsvinner i en elendighetsbeskrivelse av dagens situasjon. Men er det en ting som er sikkert så er det at det var ikke bedre før. Alex de Waal beskriver utviklinga godt her.

(…)whenever I received a message from one of these places, it was usually to report a story of execution, starvation, or forced displacement. My questions were, who is dead and who is alive, who is in prison and who is still free?

Today the questions are, did the ballots arrive in time? Were all the names on the electoral roll? What was the voter turnout?

Quietly, with dignity, with apprehension and sometimes with confusion and frustration, millions of Sudanese are voting. Good for them.

En annen som skriver godt om valget er Dan Morrison. Via The Arabist fant jeg denne posten som jeg anbefaler å lese.

A Travesty, a Logistical Nightmare, Irrelevant, Democracy

Befitting Africa’s biggest, and perhaps most complicated, country, there are several ways of looking at Sudan’s elections:

Sudan’s first multiparty elections in 24 years started yesterday in an atmosphere of anger, hope and confusion. The last election, in 1986, followed a people’s uprising that removed a military dictator. How times change. Today another military dictator – Field Marshal Omar Hassan al-Bashir, an indicted war criminal — is Sudan’s leading candidate for president.

Les hele her