Knausgård og BOB

Ligner ikke Karl Ove Knausgård fryktelig på BOB i Twin Peaks?

Knausgård:

BOB:

BOB mottar brageprisen:

Advertisements

Advarsler

Det mangler ikke på advarsler for at ting kan surne i Sudan for tida. Hillary Clinton kalte situasjonen for en ”tikkende bombe” og mange eksperter og kommentatorer varsler om at hvis ikke det internasjonale samfunnet ikke kjenner sin besøkelsestid kan resultatet bli at Sudan går tilbake til borgerkrig. Dette er selvfølgelig en sannhet med modifikasjoner. Sudan ER i borgerkrig. Det er ikke fred i Darfur noe dagens rapporterte bombing av sivile viser ganske klart.

Men hvis det verst tenkelige scenarioet, ny krig mellom Nord og Sør, skulle slå til vil det sannsynligvis være en mer brutal krig enn noe Sudan har vært borte i før. Med tanke på landets historie, to millioner døde, og over fire millioner flyktninger i sist slik borgerkrig, er det ganske dystre spådommer.

Jeg velger å være optimist. Jeg tror og håper at det kommer til å gå bra. At det ikke blir noen ny stor krig og at folkeavstemminga blir respektert.

At folkeavstemminga blir gjennomført og respektert er helt avgjørende. Hvis ikke er det vanskelig å spå hva som vil skje og enda vanskeligere å være optimist.

Derfor er det andre advarsler som må følges. I skyggen av FNs generalforsamling og dagens høynivåmøte gikk partiet med makta i Khartoum, National Congress Party (NCP), ut i går og sa at de verken vil godta gjennomføringa eller resultatet av folkeavstemminga dersom det ikke er en ”democratic atmosphere” i Sør-Sudan.  At NCP ikke akkurat selv er kjent for å sette demokratiet i høysetet skal få ligge nå. Det er tre andre punkter som er viktigere.

Det første er at det er en selvsagt rett for alle å propagandere og argumentere for sitt syn.

Det andre er at for meg virker det som om det er for seint for NCP. Jeg kan ikke se hvordan de på dette tidspunkt skal overbevise nok Sørsudanere til å stemme for unity.

Det tredje punktet er formuleringen ”democratic atmosphere”. Det er en formulering som det er vanskelig å være uenig med og vanskelig å avgrense. Flere jeg har snakka med leser dette mer som et varsel om at NCP vil gjøre det de kan for å underkjenne resultatet eller hindre folkeavstemninga i å finne sted.

Det vil i så fall bli stygt.

Forslag til nasjonalsang

Jeg var i parlamentet i dag for å høre framleggelsen av en meningsmåling om sørsudaneres forhold til unity eller seperation. Det er ikke bare bare å legge fram en meningsmåling i Sør Sudan. Det trengs nemlig to ministre, en presidentrådgiver og et uttall parlamentsmedlemmer. Noe som selvfølgelig gjorde at det både starta en time for seint og holdt på en time mer enn planlagt. Totalt brukte de neste fire timer.

Selve undersøkelsen var ikke like spennende som jeg hadde håpet siden den bare hadde med én stat. De andre kommer senere. Til tross for store metodiske svakheter var det ganske klart med 97,5 % for uavhenighet. Kommer tilbake til denne når vi får litt bedre tallmateriale.

Det store høydepunktet ble derfor at jeg for første gang så forslaget til ny nasjonalsang. Jeg er litt usikker på melodien, men tekstforslaget var der.

South Sudan National Anthem

Title: South Sudan Oyee!

We praise and glorify you

For your grace upon Cush,

The land of great warriors

And origin of world’s civilization.

Oh Cush!

Arise, shine, raise your flag with the guiding star

And sing songs of freedom with joy,

For peace, liberty and justice

Shall forever more reign.

Oh black warriors!

Let’s stand up in silence and respect,

Saluting millions of martyrs whose

Blood cemented our national foundation.

We vow to protect our nation.

Oh Eden!

Land of milk and honey and hardworking people,

Uphold us united in peace and harmony.

The Nile, valleys, forests and mountains

Shall be our sources of joy and pride.

So Lord bless South Sudan!

Jeg skjønner ikke helt hvordan den skal synges. Ei heller hvordan man skal både kunne synge nasjonalsangen og «Stand up in silence», men jeg er heller ingen stor sanger. Teksten åpner vel for et par andre spørsmål også. Blant annet at den peker mot at de velger Cush som navn på den nye staten.

Det nærmer seg

Det begynner å nærme seg folkeavstemming. 9. januar 2011 skal Sør-Sudanerne stemme om hvorvidt de ønsker å forbli en del av Sudan eller om de vil at Sør-Sudan skal bli en egen stat. Som det er nå ligger alt an til at vi snart kan se den nyeste staten i verden her nede.

Noen skjær i sjøen er det før den tid. Blant annet er man fortsatt ikke enige om hvor grensa skal gå i oljerike Abiyei, det er uavklarte spørsmål når det kommer til statsborgerskap, wealth sharing og mye annet. Mye av dette skulle i følge fredsavtalen vært løst for lenge siden. Grensene skulle for eksempel vært klare et halvt år etter at avtalen ble undertegna i 2005.

Nå begynner man å komme i tidsnød. Folkeavstemminga er om litt over 100 dager, men fortsatt har man ikke begynt prosessen med å registrere velgere. Faktisk så hadde folkeavstemmingskommisjonen sitt første møte sist uke. Dette bunner i uenigheter mellom Nord og Sør om blant annet sammensetningen av kommisjonen.  En av mange hendelser som har fått mange søringer til å hevde at Nord med vilje trenerer prosessen.

Denne opplevde treneringen bidrar til økt spenning. For Sør er det uaktuelt å flytte datoen. De krever at folkeavstemminga vil gå på tida selv om man ikke blir enige om hva som er grensene. Uansett hva myndighetene ville mene er dette også den tydelige stemninga på gata i Juba. Folk er redd for at en utsettelse, uansett hvor kort, vil bety at folkeavstemminga ikke vil finne sted. Historisk har de grunn til å frykte dette. Allerede tidlig på 1990-tallet skrev politikeren Abel Alier Kwai boka «Too Many Agreements Dishonored».

Med dette bakteppet er prosessen avhengig av press og oppmerksomhet fra det internasjonale samfunnet. I forbindelse med FNs generalforsamling skal Sudan diskuteres på fredag. Det hvite hus har allerede varslet at Obama skal komme med «substansial remarks«. Med amerikanerens viktige rolle blir det avgjørende hva han komer til å si. Vi venter i spenning.

Godt nytt for musikere

Siviløkonomstudentene Richard Bjerkøe og Anders Sørbo ved BI har sett på musikeres inntektsutvikling de siste 10 årene. Resultatet står stikk i strid med det katastrofebildet musikkbransjen pleier å male. «Etter 10 år med digitalisering av musikk har den gjennomsnittlige musiker hatt en inntektsvekst på 66%.» Det er en veldig god inntektsutvikling. Og det samtidig med at fildelingen visstnok skal ha undergravd hele bransjen. Det er hvert fall ikke grunnlag for ryktet om den profesjonelle musikers snarlige død. Så hvorfor dette ramaskriket? Det kan kanskje forklares med et annet funn i oppgaven «De eneste som taper på digital musikk, er de tradisjonelle plateselskapene.»

Nå er ikke poenget mitt at vi ikke trenger plateselskaper. Musikkøkonomien er mer komplisert enn et lukka forhold mellom musikere og publikum. Det vi derimot ikke trenger er en musikkbransje som svartmaler, bevisst mistolker og ljuger om tingenes tilstand. Digitalisering og deling av musikk er et gode. Men det er et gode som må forenes med en levedyktig musikkøkonomi. Denne undersøkelsen tyder på at det er mulig, hvertfall for musikere. Nå må plateselskapene fortelle hva de bringer til torgs, hvorfor det bør belønnes økonomisk og hvordan de har tenkt å løse det.

Olje og dollar i Sør Sudan

En av de største uenighetene mellom Nord og Sør er spørsmålet om Sudans olje og fordelingen av inntektene fra den. Oljeinntektene til Sudan økte med 45% i fjor, og mesteparten av oljen ligger i Sør, men i grensenære områder. Den eneste oljerørledningen går nordover og ender i Port Sudan.

I følge fredsavtalen fra 2005 så skal oljeinntektene fordeles 50/50 fram til folkeavstemminga om uavhengighet for Sør 9. januar 2011. Sør blir her definert som de delstatene som ble betegnet som Sørsudan når britene trakk seg ut i 1956. Problemet er at det ikke finnes nøyaktig kart som viser dette. Dermed sier fredsavtalen at en kommisjon skulle definere grensene.  I dag, fire måneder før folkeavstemminga, er de fortsatt ikke enige. Særlig er uenigheten stor i forhold til området Abiyei. De er heller ikke enige om hvordan fordelinga av oljeinntektene skal være etter folkeavstemminga. Jeg skal komme tilbake til grensesetting, Abiyei og andre problemer før folkeavstemminga i senere poster.

Men uenighetene stopper ikke der. I følge fredsavtalen skal Nord betale Sør i såkalt ”hard currency”. Dette betyr som oftest US Dollar, men kan også f.eks være Euro. Det siste nå er at Nord ikke har fulgt dette, men har betalt i lokal valuta (sudanese pounds, SDG). Dette er ganske alvorlig. Blant annet betyr det:

  1. Det blir vanskelig med import fra nabolandene da importører derfra vil ha betalt i USD. Dette gir et stort handelsfortrinn fra leverandører som kommer fra Nord da disse kan ta i mot SDG
  2. For de mange familieforsørgerne som har familien sin i Kenya, Uganda eller andre steder uttafor Sudan blir det veldig vanskelig å forsørge disse.
  3. Myndighetene i Sør Sudan sliter med å gjøre selvstendige store innkjøp da de ikke har tilgang til nødvendige dollar.

Alt i alt betyr dette at prisen på dollar stiger noe voldsomt og avhengigheten av Nord øker. De eneste som tjener på dette er myndighetene i Nord og vestlige bistandsarbeidere som får mer igjen for sine dollar.

Jeg skal ikke spekulere i hvorfor Nord gjør dette, men det er ikke første gang. Selv om mange her nede mistenker at de gjør det for å være vanskelige er det verdt å merke seg at Nord har sine egne problemer, med valutareserver som, i følge IMF, har blitt redusert med 75% siden 2006. Selv har sentralbanken i Sudan ikke villet offentliggjøre disse tallene tidligere. Det sier også en del at sentralbanksjefene i Nord og Sør ikke engang kan bli enige om hvilke transaksjoner som er gjennomført. Helt sikkert er det at det ikke bidrar til å bygge tillitt inn mot folkeavstemminga.

Antibiotisk øl!

Cognac er visstnok det beste som ikke gjelder mot forkjølelse og alle kjenner til britenes noe tynne unnskyldning at de var nødt til å drikke Gin & Tonic for å holde malariaen og feberen nede. Tonic inneholder visstnok det feberdempende stoffet kinin, men sånn som en del her drikker ville det nok vært mer effektivt å slenge den rett oppi ginflaska.

Vel, britene er ikke de første som tar i bruk alkoholholdige drikker mot sjukdom. Wired.com forteller at man i Sudan hadde øl med antibiotika! I hvert fall fram til 550 e.kr. Med tanke på alle sjukdommene som finnes i området var sikkert ikke det så dumt. Juba ble tidlig beskrevet som en militærstasjon hvor soldatene brukte mesteparten av tida på å være dødsjuke.

Noen ting slo meg da jeg leste artikkelen:

  1. Man får selvlysende bein av antibiotika. Hvor tøft er ikke det!
  2. At voknse folk hadde selvlysende bein av antibiotikaøldrikking er ikke så rart. Fireåringer derimot…
  3. Hvorfor i alle dager slutta de med dette? Riktignok er det kanskje ikke så lurt å drikke antibiotika hver dag, men ølet må da ha vært bedre enn det lokale ølmerket White Bull som de tuller med nå.
  4. Studenter beskriver et hvert øl som «not too bad»