Olje og dollar i Sør Sudan

En av de største uenighetene mellom Nord og Sør er spørsmålet om Sudans olje og fordelingen av inntektene fra den. Oljeinntektene til Sudan økte med 45% i fjor, og mesteparten av oljen ligger i Sør, men i grensenære områder. Den eneste oljerørledningen går nordover og ender i Port Sudan.

I følge fredsavtalen fra 2005 så skal oljeinntektene fordeles 50/50 fram til folkeavstemminga om uavhengighet for Sør 9. januar 2011. Sør blir her definert som de delstatene som ble betegnet som Sørsudan når britene trakk seg ut i 1956. Problemet er at det ikke finnes nøyaktig kart som viser dette. Dermed sier fredsavtalen at en kommisjon skulle definere grensene.  I dag, fire måneder før folkeavstemminga, er de fortsatt ikke enige. Særlig er uenigheten stor i forhold til området Abiyei. De er heller ikke enige om hvordan fordelinga av oljeinntektene skal være etter folkeavstemminga. Jeg skal komme tilbake til grensesetting, Abiyei og andre problemer før folkeavstemminga i senere poster.

Men uenighetene stopper ikke der. I følge fredsavtalen skal Nord betale Sør i såkalt ”hard currency”. Dette betyr som oftest US Dollar, men kan også f.eks være Euro. Det siste nå er at Nord ikke har fulgt dette, men har betalt i lokal valuta (sudanese pounds, SDG). Dette er ganske alvorlig. Blant annet betyr det:

  1. Det blir vanskelig med import fra nabolandene da importører derfra vil ha betalt i USD. Dette gir et stort handelsfortrinn fra leverandører som kommer fra Nord da disse kan ta i mot SDG
  2. For de mange familieforsørgerne som har familien sin i Kenya, Uganda eller andre steder uttafor Sudan blir det veldig vanskelig å forsørge disse.
  3. Myndighetene i Sør Sudan sliter med å gjøre selvstendige store innkjøp da de ikke har tilgang til nødvendige dollar.

Alt i alt betyr dette at prisen på dollar stiger noe voldsomt og avhengigheten av Nord øker. De eneste som tjener på dette er myndighetene i Nord og vestlige bistandsarbeidere som får mer igjen for sine dollar.

Jeg skal ikke spekulere i hvorfor Nord gjør dette, men det er ikke første gang. Selv om mange her nede mistenker at de gjør det for å være vanskelige er det verdt å merke seg at Nord har sine egne problemer, med valutareserver som, i følge IMF, har blitt redusert med 75% siden 2006. Selv har sentralbanken i Sudan ikke villet offentliggjøre disse tallene tidligere. Det sier også en del at sentralbanksjefene i Nord og Sør ikke engang kan bli enige om hvilke transaksjoner som er gjennomført. Helt sikkert er det at det ikke bidrar til å bygge tillitt inn mot folkeavstemminga.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s