Bryllup og dans

Dette var den store bryllupshelga. Kollaga og kompis Terje skulle gifte seg med Nyagoa og vi skulle alle være med på festen. Og fest blei det. Først i Kirka. Invitasjonen sa klart og tydelig at det var oppmøte 12:00 så ca 12:30 pakka jeg ned laptopen og dro hjem fra kontoret. Ca en time seinere var jeg på plass i kirka. Det viste seg å være akkurat passe. Jeg fikk med meg en drøy time med sang og dans før selve sermonien starta. Det er en litt faglig uenighet om det var én sang som ble sunget i over en time eller om det var flere sanger over samme melodi. Jeg tilhører den første leiren. Imponerende var det uansett for det å danse sammenhengende i den varmen krever litt.

Selve sermonien var veldig bra og veldig sørsudansk. Det ble litt forvirring når presten begynte å lese opp instruksjonene for sermonien. Han leste alt. Det var litt som å se Ibsen og høre skuespillerne si alle scenehenvisningene mellom replikkene. Det ble også litt forvirring når Terje insisterte på å ha ringen på høyre hånd, men i enten anfall av voldsom åpenhet eller erkjennelse at presten var i ferd med å miste kontrollen, var ikke det noe problem. Det hele ble behørlig dokumentert av ikke mindre enn to TV-team og to fotografer. Hele sermonien ble sendt på to store TV-skjermer med det nyeste av indiske spesialeffekter.

Så var det på tide med mottakelse (også kjent som  taler uten taletid), kaker og dans. Fortsatt ikke helt som et norsk bryllup. Det er andre ting som blir vektlagt. Siden Nyagoas far har en viktig historisk rolle i Sør Sudan var det mange viktige folk som kom og holdt taler og ønsket til lykke. Oppi det hele var det veldig mye Sør Sudan + Norge = Sant og takk for Norsk folkehjelps støtte under krigen. Og det er alltid trivelig.


Kakebordet var relativt forseggjort

Mottakelsens høydepunkt for meg var nok ikke talene men kakeoppdelingssermonien. Toastmasterens litt desperate og gjentatte rop om «can the cake cutting coordinator please come to the stage» og «Mr DJ, Please play some soft music» påfulgt av sermonien hvor Terje matet moren til bruden med kake.

 

Men ikke tro det var slutt der. Neida. I går var det lunsj og mer mottakelse. Nå ble de nygifte feiret av famile og lokalsamfunn. Det var dansing, mye dansing. En av dansene går ut på at brudgommen blir angrepet med et «spyd» og må dukke unna. Da skal hans venner backe han opp ved å danse bak han. Jeg stilte opp, men regner ikke med å bli den første som blir tatt med for å følge noen i krigen etter min opptreden. Etter hvert kom også kravet om norske bryllupssanger. På det tidspunktet var det bare jeg og Terje igjen fra kongeriket. En rask konsultasjon viste at det bare var Jeg gikk en tur på stien som var vår felles allsangreferanse. Så hvis du blir spurt om det stemmer at det er tradisjon for alle brudgommens mannlige venner å synge «The kokkoo song» sammen med brudgommen så er det helt greit å nikke.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s