The Last Bullet

Det har gått inflasjon i å kalle ting ”historisk”. Det re et ord som burde spares til dager som i går. Fra jeg gikk ut merka jeg det med en gang. Det er noe med stemninga som gjør at man tenker at man får oppleve noe stort. Det handler ikke først og fremst om at hele byen er pynta med bannere, klistremerker og plakater. Heller ikke at nedtellingsuret for første gang var korrekt når det stod null dager, null timer og null minutter. Det handler om folk. Du ser det i øya til alle du møter. Kollegaer og venner. De som har stått i kø siden midnatt selv om stemmelokalene først åpner klokka åtte og som eneste plage ser ut til å være at de kan ha smilt på seg strekk. Som en vi møtte sa ”we don’t need food or water. This is water and food for a whole life”. Han skrøt kanskje på seg litt, men budskapet var ganske klart.

Symbolet for uavhengighet er en åpen hånd. Det merkes godt. Man kan knapt stikke nesa utenfor døra uten at noen vinker eller gir en high five.

Gårsdagen var bare den første dagen. Det er fortsatt en uke igjen av avstemninga og så skal vi vente på resultatet. Ikke at det er så mye tvil. Jeg har fortsatt til gode å møte noen som har tenkt å stemme for unity. Folk har venta i tiår på retten til å bestemme egen framtid. Det er ofte man hører om ”The First Bullet” som i 1983 markerte starten på det som skulle bli SPLA. Og som flere jeg snakka med i går sa. ”This is the last bullet”!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s