Skumle uttalelser

Veldig skumle uttalelser fra SAF. Dette er oppskriften på krig.

Advertisements

Følg med på Nuba Mountains

I følge Sudan Armed Forces (SAF) har de nå avsluttet de militære aksjonene i Abyei. I følge dem nyter nå området fred og sikkerhet ( «enjoys safety and security»). Fred og sikkerhet nytale for brent ned det som brennes kan, okkupasjon og en plan om å permanent endre området demografiske sammensetning.

Denne posten handler allikevel ikke om Abyei, men om Nuba Mountains og Blue Nile State. På onsdag går fristen satt av Khartoum for full avvæpning av alle soldater med SPLA-tilknytning i disse statene. Det høres ikke så urimelig ut, men problemet er følgende.

1.      Disse soldatene kommer fra nettopp disse områdene.

2.      De stoler ikke på at Khartoum vil kunne garantere for deres eller de siviles sikkerhet. Tvert i mot så ser de på SAF som en direkte trussel. Med tanke på historien, konflikten rundt valget i Southern Kordofan og den voldsomme opprustningen som har funnet sted de siste månedene er ikke dette så rart.

3.      SPLA-soldater som kommer fra disse områdene kan heller ikke dra til Sør siden de kommer fra stater som ligger i Nord.

I Sør er dette løst gjennom at styrkene som tilhørte Nord har blitt integrert i SPLA eller i områder som brannmenn og viltvoktere. Hvis ikke det blir fremforhandlet en lignende avtale i Nord er jeg meget pessimistisk.

I verste fall bruker Khartoum dette som en unnskyldning for å starte opp krigen mot folket i Nuba Mountains og i tillegg ta kontroll over områder sør for grensa som en ”sikkerhetsbuffer”. Dette vil selvfølgelig også inkludere oljefeltene. I interne dokumenter har SAF allerede sagt at de 1. juni (onsdag) vil ta kontroll over områdene. Det er vanskelig å se hvordan det kan føre til noe annet enn konflikt. Konflikter det vil være veldig vanskelig for Sør å holde seg utenfor til tross for at lederskapet her er villig til å strekke seg veldig langt for å hindre at noe forpurrer løsrivelsen 9. juli.

Det er mange ting å følge med på i Sudan i disse dagene. Nuba Mountains er kanskje det aller viktigste.

Hvorfor er Abyei så viktig

FN melder nå om at over 40 000 mennesker er på flukt fra Abyei. 40 000 som skal inn i et område som allerede har store problemer med matvareblokkade og militser og som knapt har fått tid til å plassere alle flyktningene de fikk i sist runde.

Mens vi venter på nyheter kan det være kjekt å vite hvorfor denne konflikten er så vanskelig. Som jeg har skrevet før så handler den ikke om olje selv om ofte det er det som blir rapportert. Det handler om kultur, tilhørighet og interne maktstrukturer.

Siden det er så mange ulike interesser knyttet til Abyei er det lett å finne seg én og opphøye den til selve grunnen for konflikten. Desverre er det ikke så enkelt. Det er vanskelig å vekte de ulike forholdene. Ulike aktører kan ha ulike interesser og hva som til en hver tid er viktigst endrer seg. Dette er derfor ikke en fullstendig presentasjon av konfliktene i Abyei, men snarere et forsøk på å vise kompleksiteten ved å trekke fram noen.

En ting er ressurser. Olje finnes, men som sagt i mye mindre omfang og av dårligere kvalitet en nman kan få inntrykk av. Det derimot Abyei har, som er en uvurderlig ressurs, er vann. Nærmere bestemt elva Bahr el-Arab. I tørketida er denne elva helt avgjørende for kvegdrivere i området. Dette gjelder både N’gok Dinka og Misserya. Forskjellen er at dinkaene bor permanent i området, mens misseryaene tilbringer mesteparten av året nord for Abyei. Misserya frykter at dersom Abyei blir en del av Sør så vil det potensielt kunne være et hinder for deres årlige migrasjon noe som vil være en katastrofe for dem. Myndighetene i Sør har forsikret at det ikke vil bli lagt hindringer i veien for nomadene, men uten at dette har fjernet problemstillingen.

For både myndighetene i Sør og Nord er Abyei knyttet til viktige innenrikspolitiske hensyn. For Nord er det avgjørende å kunnne gi noe til misseryaene da de har vært lojale krigere i kampen mot Sør. Men regimet i Khartoum har ingen tradisjon for å utvikle andre områder enn Khartoum. Misseryaene har dermed opplevd at de har blitt belønnet for mange år med krig med knapper og glansbilder. Det har vært lite innvestering i områder som helse, skole eller infrastruktur. Dersom misserya nå heller ikke skal få Abyei frykter mange økende uro og manglende lojalitet. I et nabolag med Darfur og Nuba Mountains på hver side og Sør-Sudan i sør vil det bety at Khartoum kan finne ut at de mangler eller har svekket et viktig våpen i en eller flere potensielle konflikter.

Også i Sør vil det skape store problemer dersom Abyei skulle forsvinne til Nord gjennom en okkupasjon eller gjennom en folkeavstemning som ikke respekterer retten til N’gok Dinkaene, som de orginale innbyggerne, å bestemme Abyeis framtid. I både SPLM og SPLA er det flere som enten kommer fra området eller som har sterke bånd til det. Dette kan delvis forklares med det tilsynelatende paradokset at Abyei har blitt administrert fra Nord. Dermed hadde de med sterke bånd til Abyei noe bedre tilgang til utdanning og ble dermed overrepresentert blant lederskapet i Sør. Nå er både denne overrepresentasjonen og tilgangen til utdanning relativ, men siden Sør Sudan har en analfabetisme godt oppe på åttitallet skal det ikke så voldsomt mye til.

Hvis man oppå dette legger at både Sør og Nord frykter at Abyei skal bli brukt som en base for å støtte fiendtlige innstilte militiaer eller guerillaer så er det litt lettere å se hvorfor dette området er så omstridt.

Edit: Venner i statistikkbyrået her nede sier 72% analfabetisme, myndighetene sier 85. Vet ikke om det er ulike definisjoner eller hva. Viser litt til problemet å finne gode tall. Uansett er selv det mest positive ikke noe akkurat noe å juble for. Hvis det stemmer er det fortsatt 3/4 som ikke kan lese eller skrive.

George Clooney og satelitter

Ikke den første du tenker på når du tenker på Sudan, men George Clooney har vært med på å finansiere et satelittprosjekt som skal dokumentere eventuelle militære oppbygginger i Sudan.

Her er en veldig viktig rapport som viser den militære oppbygginga i området fra Nord sin side i uka før det smalt.

Tilfeldig at Nord hadde militær oppbygging i uka før? Neppe. For å sitere rapporten:

The rapid build-up of SAF forces at the suspected SAF • base at Heglig on May 13, including armored vehicles and both light and heavy trucks, suggests apparent preparations for imminent operations approximately a week before the SAF invasion of Abyei.

Krigen i krigen – this is propaganda

Khartoum har oppjustert tallet på antall døde i hendelsen de brukte som unskyldning for å okkupere Abyei. Nå er det 197 som er døde eller savnede. Ganske mange siden det bare var 200 i kortesjen. Opprinnelig hevdet de at det var 22 døde. FN rapporterte at det var tre skadede inkludert en FN-sjåfør.

Det er veldig vanskelig å få bekrefta tall fra Abyei, men det som er helt sikkert er at Nord nå gjør det de kan for å rettferdiggjøre angrepet. Jeg tipper det foregikk omtrent som dette

Rådgiver1: – Verdenssamfunnet sier at det som skjedde var en uforholdsmessig respons.

Rådgiver2: – Vel da får vi sørge for at hendelsene står mer i forhold til hverandre

Radgiver1: – Skal vi trekke oss ut?

Rådgiver2: – Ikke tull. Oppjuster tallene. Dette er sikkert en passe respons for la oss si 200 døde

Rådgiver1: –  Jeg sier 197 døde eller savnede. Vanskeligere å få bekrefta og ikke så mistenkelig som 200.

Rådgiver2:  – Lurt.

Khartoum ønsket en anledning til å okkupere Abyei. Da skapte de en. Krigen i krigen er i gang. Og ikke misforstå, med mindre presset blir alt for høyt kommer de til å bli.

Abyeis nabolag

Hva skjer egentlig i Abyei?

Det er vanskelig å få oversikt over hva som skjer i Abyei. Det er få journalister der, FN er veldig begrensa i hvor de kan operere og det finnes få eller ingen andre uavhengige observatører. Jeg skal prøve å poste nyheter her, men vil også gi litt bakgrunnsinformasjon om området.

Abyei ligger på grensa mellom sør og nord. Men siden konflikten her ikke kan ses på isolert, kan det være kjekt å vite litt om nabolaget.

Nord-øst for Abyei ligger Nuba Mountains. Et område som administrativt ligger i nord, men hvor befolkningen skiller seg ut fra sine nordlige naboer kulturelt og religiøst. Nuba er et særegent område, men befolkningen der føler større tilhørlighet til befolkningen i Sør enn i Nord. Under krigen var det mange SPLA-soldater som kom fra nettopp Nuba Mountains, og området opplevde også noen av de hardeste kampene (bør leses!) og var hardt ramma av Khartoums bombeflykampanje mot sivilbefolkningen. Som et ledd i fredsforhandlingene ble Nuba Mountains innlemmet i Southern Kordofan, et område som har spesiell status i the Comprehensive Peace Agreement (CPA), fredsavtalen mellom Sør og Nord. I denne avtalen skulle Southern Kordofan ha såkalte popular consultations om forholdet til sentralmakta i Khartoum. Dette er ikke en folkeavstemning (selv om mange nok forveksla de to). Denne skulle gjennomføres av det nyvalgte parlamentet. På grunn av gjentatte forsinkelser av valg, og Khartoums åpenbare motvilje mot popular consultations har disse ikke blitt gjennomført. Så lenge marginaliseringa av periferien fra Khartoum fortsetter står Nuba Mountains dermed igjen uten noe å vise til for alle ofrene de gjorde.

Området har også blitt ytterligere militarisert de siste årene. Til tross for at FN skal overvåke området har de bare tilgang til ca 40%. Militariseringa oppleves åpnbart som en direkte trussel for deler av sivilbefolkninga.

I denne situasjonen er det gjennomført et valg. Den ICC-etterlyste Harun al-Hilu ble utpekt som vinner. Dette vil bidra til at de delene av Southern Kordofan som identifiserer seg med Sør og som opplevde Nords overgrep under krigen føler seg ytterligere marginalisert. Valgresultatet er også omstridt. SPLM nekter å annerkjenne det. Cartersenteret, som er uavhengige valgobservatører har sagt at valget var «Peaceful and Credible, Despite Climate of Insecurity and Some Irregularities«. Det synes jeg er rart. Blant annet fordi jeg synes setninga er selvmotsigende, men også fordi det var 100 000 færre registrerte til denne runden enn til sist runde. Sist ble valget utsatt på grunn av åpenbar juks med folketellinga og ikke minst en ekstremt politisk inndeling av valgkretsene. Dette har bare blitt delvis retta på. I tillegg er det mye annet som tyder på rigging selv om det ikke nødvendigvis trenger å gjennomføres akkurat mens folk stemmer. Se f.eks Eric Reeves og Africa Confidential ramsalte kritikk i denne artikkelen. Når det er sagt kan jeg bare understreke at jeg selv ikke har noen mulighet til å bekrefte eller avkrefte påstander og Cartersenteret er blant de ytterst få som har hatt observatører i området. Uansett er det viktigste i forhold til hva som kan skjer framover at for mange i området er de langt i fra overbevist om at valget var riktig gjennomført.

Nord-vest for Abyei er Darfur. Darfurkonflikten burde være kjent for de fleste. Men en ting som ikke kommer så godt fram er hvordan konflikten fortsatt innebærer angrep på landsbyer og bomber av sivile. I går ble det for eksempel rapportert om et bombeangrep fra Khartoum som drepte 10 sivile.

Sør-øst for Abyei er Unity state. Her er det flere aktive militsgrupperinger. Disse har uklar politikk så vel som uklar tilknytning til Khartoum.Disse militsgrupperingene har også begynt å minelegge flere veier. Noe som gjør et område det allerede er veldig vanskelig å bevege seg i enda mer uframkommelig. Flere av de veiene som fortsatt kan brukes kommer til å være ubrukelig om bare noen få måneder da regntida gjør de om til rene gjørme-elver.

I Unity er det også et problem at Nord allerede før disse hendelsene hadde stengt grensa for all varetransport. Unity får mesteparten av maten og annet fra Nord. Dermed er det allerede lite mat på markedene i staten. Unity er også en av de statene som har fått flest internflyktninger (IDPs) fra Khartoum det siste året.

Det er i dette nabolaget flyktningene fra Abyei skal plasseres. Rapportene snakker om fler enn 20 000. Det er helt uaktuelt for dem å dra nordover. Det er ikke lett å se hvordan Sør skal kunna ta i mot dem ordentlig.

Svar til Peter M. i KK

Her er en sak jeg opprinnelig skrev til Folkehjelpas hjemmesider.

Peter M. Johansen i Klassekampen (bare papir) skriver i dag om situasjonen i Abyei. Peter M. skal ha ros for at han er en av de få til å både skrive om denne viktige saken og også for at han påpeker militsgruppenes rene maktspill. Artikkelen skjemmes imidlertid av noen unøyaktigheter og feil. Feil som ikke Peter M. er alene om, men som bidrar til å gi et skjevt bilde av det som nå skjer.

1.       ”Oljerike Abyei”. Abyei omtales nesten alltid som oljerikt. Dette var riktignok korrekt for 6 år siden, men ikke nå. I 2004, under innspurten av fredsforhandlingene, utgjorde Abyeis oljeproduksjon ca 76 000 bpd (barrels per day) noe som tilsvarte ca 25% av den totale oljeproduksjonen i Sudan. Siden da er det tre ting som har skjedd. Produksjonen i Abyei har gått ned, produksjonen utenfor har gått opp og ikke minst Abyei har blitt mindre. Mye mindre faktisk. Som et resultat av en domskjennelse i Haag ble Abyei i juli 2009 redusert. Dermed falt de to viktigste oljefeltene, Heglig og Bamboo, utenfor. De tilhører Nord uansett. Selv om dette er omstridt blant mange søringer har myndighetene her godtatt denne reduksjonen av området. Dermed er ikke dette en del av verken den en gang avtalte folkeavstemninga eller denne konflikten. Faktisk så stod Abyeis oljeproduksjon i 2010 for ca 4000 bbd. Eller mindre enn 1%. Neppe nok til å kalles oljerikt. Neppe nok til å starte en krig over.

2.       Selv om det er teknisk riktig å omtale Misserya som arabiske nomader som bor i Abyei så viser det ikke helt hva som er de egentlige forholdene. Misserya er en gruppe som holder til i et mye større område enn Abyei. De som bruker Abyei bruker området først og fremst i noen få måneder i tørkeperioden hvor tilgang til vann er avgjørende. Når Khartoum krever at alle, ikke bare de som bor permanent i Abyei eller en gang de som bruker det som beitemark, Misseria skal ha stemmerett i folkeavstemminga gjør de det i full visshet om at dette er et krav som umulig kan godkjennes av Sør.  Det er også et helt nytt krav og ble for eksempel ikke fremmet i fredsforhandlingene. Mandatet til Abyei Border Commission  var “to define and demarcate the area of the nine Ngok Dinka Chiefdoms transferred to Kordofan in 1905”.

Bak setninga ” valget ble aldri holdt, blant annet på grunn av uenighet om hvem som har stemmerett blant folkegruppene” skjuler det seg dermed bevisste forsøk fra Khartoumregimet på å undergrave fredsavtalen og frata innbyggerne i Abyei retten til selv å bestemme om de vil tilhøre Sør eller Nord.

3.       Det stemmer at Peter Gadet har en bakgrunn fra SPLA. Men det er først og fremst et resultat av at fredsavtalen slo fast at alle væpna grupper i Sør enten måtte inngå i SPLA eller gi fra seg våpnene. Når Peter Gadet gikk inn i 2006 var det som mangeårig fiende av SPLA. Finansiert og støttet av Nord som har en lang tradisjon for proxy-krigføring.

4.       Å hevde at militser som Peter Gadet, George Athor med flere har felles mål er i beste fall en sannhet med modifikasjoner. De har først og fremst et mål om å fremme seg selv og sin egen posisjon. At de kombinerer dette med en retorikk hvor de påpeker åpenbare utfordringer for sør og har felles uttalelser om dette er knapt felles mål. Det er også veldig sterke indisier på at disse mottar støtte fra Khartoum selv om omfanget og koordineringen er uklart.

5.       Når det gjelder anklagene om manglende fordeling av makt og posisjoner synes jeg John Luk Jok, justisminister sa det bra. Han er fra samme gruppe som Peter Gadet.  “We [Nuer] have seven ministers and also the post of the Vice President in the Government of Southern Sudan, and yet you complain of being marginalized. That is not true at all”. George Athor er Dinka, nettopp den folkegruppen som oftest blir beskyldt for å ha for stor dominans i SPLA og myndighetene.

Det er veldig bra at det skrives om det som nå skjer. Faktisk så skrives det alt for lite. Men Sudan er et komplisert sted, med mye historie. Noen av disse historiene har fått lov til å sette seg selv om de ikke lengre er sanne eller hvor historien skjuler en helt annen virkelighet.

Abiyei med mer

Etter at den har ligget død en stund ser jeg nå at det er på tide å gjenopplive bloggen. Jeg skulle ønske at grunnen til det var at jeg trengte et sted å poste alle fine bilder og historier fram mot løsrivelsesfesten 9. juli. Det er det dessverre ikke.

Derimot er det utviklinga i grenseområdene mellom Sør og Nord som gjør at jeg må skrive litt. Først og fremst det som skjer i Abyei, hvor Sudan Armed Forces (SAF) nå har okkupert området etter å, i følge rapportene vi får, ha utsatt området (inkludert en FN-leir) for tung artilleri-ild og bombeangrep.

Hvis lokalbefolkningen i Abyei skal flykte er det naturlig at de flykter sørover. Det betyr at de kommer farlig nær områder hvor det i den siste tida har vært veldig høy militsaktivitet med mange drepte.

Like nord for grensa har det nylig vært avholdt valg i Southern Kordofan. Ahmed Harun som ble utpekt til valgvinner er etterlyst av ICC for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten etter sine aktiviteter i Darfur. Blant annet på grunn av utstrakt bruk av militsgrupper mot sivilbefolkninga.

Valgresultatet har ikke blitt annerkjent av SPLM som tvert i mot hevder at det var deres kandidat som vant. I Southern Kordofan og Nuba Mountains har det militær oppbygging. Situasjonen er spent, men kommer i skyggen av det som skjer i Abyei.

Det er veldig viktige dager for Sudan nå. Det er avgjørende at det internasjonale samfunnet følger med. Særlig er det viktig at det som skjer blir sett på i sammenheng. Både med hverandre og med historien da det er helt unike utfordringer knyttet til disse områdene.

Jeg håper fortsatt at det i tida fram mot 9. juli blir mest fokus på forberedelser til fest og ikke konflikt, uansett skal jeg skrive om det jeg ser og hører i Juba de neste ukene.