Giævers statiske politikkframstilling

Anders Giæver skriver i dag om hvordan SV bør legges ned og gå inn i AP. Giævers resonerer som følger: Den aller klareste beskjeden fra norske velgere man kan lese ut av mandagens valgresultat, er dette: Det finnes nå ingenting til venstre for Det norske Arbeiderparti som er av interesse.

Ikke bare er SV most etter seks år med regjeringssamarbeid, men deres konkurrent enda lenger til venstre, partiet Rødt, har også gått tilbake. SVs «høyredreining» i regjering har ikke gitt Rødt en antydning til et løft en gang.

Det er rett og slett ikke noe ønske hos det norske folk om mer venstrepolitisk dreining enn den som den rødgrønne regjeringen står for.

Dette er en statisk forståelse av politikk som jeg er alltid blir overraska over at erfarne kommentatorer som Giæver kommer med. Særlig fordi de samme folka neste uke forklarer SVs tilbakegang med manglende gjennomslag eller tap i viktige symbolsaker. De to analysene henger ikke sammen.

Problemet er at Giæver analyserer som om det norske folks (eller en hvilken som helst gruppes) politiske ønsker er uavhengig av den politiske debatten. Med dette følger en forståelse av partier som noen som skal følge opp en allerede eksisterende sinnsstemning eller ønske om en bestemt politikk. Han hopper glatt over at partier alltid bidrar til å skape disse stemningene og at partiers oppgave er å forandre folkemeningen. Hvordan SVs regjeringsdeltagelse eller, mer presist, håndtering av regjeringsdeltagelsen har bidratt til å forme velgere på venstresidens oppfatning av hva som er viktig akkurat nå forsvinner ut.

Stoltenberg I var mislykka både fordi de førte en høyredominert politikk mange i eget parti ikke ville ha og fordi de gjorde det i et politisk klima hvor de ble kritisert fra venstresiden i av et parti som lykkes i å formulere en samfunnskritikk og alternative forslag. Det er selvsagt ikke bare SV som har drevet med dette. Det er bare å se hvordan FrP har bidratt til å forme oppfatninger, konsensus og ikke minst politiske forslag på innvandringsfeltet uten å ha hatt regjeringsmakt.

Når SV ikke lykkes i å komme med forslag eller kritikk til venstre for den politikken som kan Senterpartiet og Arbeiderpartiet kan enes om og Rødt, med unntak av en god valgkamp i Oslo, ikke lykkes i å komme med politiske forslag eller ha en kritikk som går dypere enn ”kjemp hardere, få til mer”. Er det ikke rart at dette over seks år bidrar til å forme hva velgere oppfatter som mulig og ønskelig.

Det er akkurat denne snevre forståelsen av politikk som har vært en av kjerneutfordringene til SV. Vi har ikke lykkes i å holde oppe et rom til venstre for Regjeringssamarbeidet. Et rom vi er avhengig av for å kunne skille oss fra AP.

Denne statiske eller kortsiktige forståelsen av politikk får også to andre utslag. Det ene er fokuset på å maksimere resultater innafor rammene som SV lider av. I for stor grad har vi fokusert ressursene på å gjøre det best mulig innenfor stadig snevrere rammer framfor å også jobbe for å beholde og utvide det politiske rommet mot venstre.

Det andre utslaget er godt formulert i Giævers avsnitt om Rødt. Troen på at det finnes et politisk nullsumspill mellom partier, hvor et partis bevegelse mot høyre eller venstre automatisk åpner et rom for konkurrerende partier er feil (noe Rødts manglende framgang viser). Partier tar med seg velgergrupper på disse vandringene. Hvis Rødt, eller noen andre, skal ha nytte av SVs regjeringsdeltagelse er de også avhengig av å skape eller opprettholde rommet til venstre for SV. Unntaket er hvis partier helt plutselig skulle skifte standpunkt eller hvis det kommer eksterne game changers (Giæver nevner EF-kampen som er et veldig godt eksempel på dette).

Videre glemmer Giæver, og andre, at partier og velgergrupper ikke består av tall eller befolkningssegmenter, men av mennesker. Noe så helt grunnleggende som begeistring, følelse av retning eller en følelse av at dette virkelig betyr noe påvirker hvordan partier påvirker politikk og får oppslutning blant medlemmene. At SVere ikke kunne tenke seg å gå inn i et parti som konsekvent prioriterer olje og industri foran miljø, er for EU, har et helt annet syn på fordeling, skattenivå og veien videre forsvinner ut av analysen. Det er litt som man innimellom hører folk med for mye penger og for lite forståelse snakke om at man burde slå sammen Lyn, Skeid og Vål’enga for å lage et lag for hele Oslo (eller Spektrum Flyers, Wimbeldon og så videre). Det er ikke sånn det fungerer.

Men Giæver har ett veldig  godt poeng på slutten hvor han hevder at venstresiden er bedre på protestere enn å komme med politiske forslag. Det har blitt produsert alt for få positive forslag fra SV og andre krefter som ønsker en mer solidarisk og miljøvennlig samfunnsutvikling. I mange tilfeller har vi blitt redusert til å være bremseklosser framfor å aktiv fremme egne forslag. Det ville vært verre uten oss, men bremseklosser har en tendens til å bli slitt ned.

 

Advertisements

5 thoughts on “Giævers statiske politikkframstilling

  1. Alex

    Jeg tror at SV har begynt å kjenne at de ikke lenger er best på miljø. Miljøsaken er blitt tatt over av Venstre og Miljøpartiet De Grønne (som forøvrig fikk sitt store gjennombrudd i dette kommunevalget.)

  2. Morten S. Eggesvik

    Venstre er miljøpartiet, ( de har alltid hatt miljøsaken fremst) de gikk ut av regjering pga gasskraftsaken. Hva Sv har bidratt til i miljøspørsmål, vil jeg gjerne se. Kom ikke med Lofotenutsettelse, det blir bare pinlig..
    Å sitte i regjering betyr at man ønsker å få noe til. Rsultatene for Sv er skremmende. Mer fattigdom, ingen utdanningspolitikk, mer flytrafikk, mer forurensning, ingen forbedret helsesituasjon, køer i byråkratiet. Dette er dessverre sannheten.
    SV må si: Dette står vi for! Dette vil vi! Men vi får det ikke til!

    • Andreas Tinglum

      Jeg er SVer, og er enig i at det er langt unna at SV kan si de har fått gjennomslag i miljøpolitikken.

      Men den måten du argumenterer på Morten, er mer preget av å ville «ta» SV, og ikke spesielt smart dersom målet er å bedre norsk miljøpolitikk.

      Jeg ser på SV og Venstre som partnere i arbeidet for å få miljøpolitikk på dagsorden, og ser med glede at MDG også kommer inn mange steder og kan bidra til å styrke miljøposisjonene. Det er vårt felles ansvar å fremme miljøinteressene. Derfor vil jeg oppfordre deg til å komme med forslag til hvordan vi i fellesskap kan få flere til å være opptatt av miljøpolitikk, og få resultater til beste for miljøet. I Oslo er det SV som har ansvar for å være konstruktive med Venstre som støtteparti for eller deltaker i et borgerlig byråd,

      Selv om vi ikke har oppnådd alt, har vi mye å vise til også på miljøsiden:
      * Ingen nye gasskraftverk får konsesjon uten rensing (i motsetning til politikken før 2005)
      * Fullskalaprosjektet på Mongstad fortsetter, med forsinkelse.
      * Betydelig satsing (men ikke nok) på fornybar energi. Både samarbeid om elsertifikater, overføring til Enova og styrking av Statkraft bidrar.
      * Regnskogmilliardene satte Norge i førersetet innen dette, og har bidratt til at flere land er kommet til.
      * NOx-avtale med næringslivet
      * Naturmangfoldslov, og en rekke viktige vernesaker avgjort.
      * Markaloven
      * Stor økning i jernbanebudsjettet, doblet fra 2mrd til 4 mrd i investeringer fra 2005 til 2011, driftstilskudd økt med 50%
      * Belønningsordningen for kollektiv i storbyene er nesten tredoblet

      Der vi har minst å vise til er innen for olje. Utviklingen her går raskt i feil retning, og det er kun elektrifisering som kan gjøre noe med utslippene fra oljeproduksjon. Troll A fikk konsesjon for dette nå, et lite, men viktig steg i riktig retning.

      På de andre områdene du ramser opp:
      Økningen i fattigdom generelt er stanset, men dessverre har det vært en økning i antallet fattige barn. Man kan legge til «med innvandrerbakgrunn.» Forskjellene har gått kraftig ned pga lav arbeidsledighet og tøffere fordelingspolitikk. Se bla: Faktasjekk: Forskjellene er begynt å bli mindre

      Det er gjort mange viktige ting innenfor utdanning også, igjen er dette retorikk fra din side. Resultatene i PISA-undersøkelsene ble dårligere og dårligere fra 2000-2003/2004, og var i 2009 tilbake på nivået fra 2000. Man har gitt to timer leksehjelp til alle 1-4 klassinger, lagt frem en ungdomsskolepolitikk, lansert satsing mot frafall i vgs, begynt arbeidet med å heve kvaliteten på barnehagene, gitt gratis skolebøker til alle i videregående.

      Det er heldigvis langt igjen til SVs program er gjennomført, og spesielt på klimapolitikken skulle jeg veldig gjerne sett raskere fremgang. Men virkeligheten er noe mer sammensatt enn det du beskriver, heldigvis.

      Andreas

  3. Chris Lamont

    «partiers oppgave er å forandre folkemeningen» … Der pakket du sosialistisk tankegods inn i forståelsen av demokratiet. Ikke bra.

    • Håkon

      jo det er veldig bra. Partier SKAL forsøke å overbevise folkemeningen om at nettopp DERES samfunsforståelse er riktig. Alle partier skal gjøre dette, fra Rødt til FrP, og det er nettopp dette som er en viktig demokratisk del av samfunnet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s