Ulike konflikter – ulike løsninger

Det skjer mye i nabolaget for tida. Når man får nyheter fra Sudan og Sør Sudan er det lett å se en eneste stor suppe av evigvarende konflikter, vold og dårlige nyheter. Dette er feil av minst to grunner. For det første så er det mye som går riktig vei. For det andre er det i hvert fall tre ulike supper av konflikter, vold og dårlige nyheter.

For å ta det første poenget først. Det er få ting som er så spektakulært og medievennlig som massakre. At det er få steder i verden hvor dette fører til mindre internasjonal oppmerksomhet er noe helt annet. Det langsomme arbeidet med å bygge en infrastruktur og gi en befolkning, som aldri før har hatt det, tilgang til helsetjenester, utdanning eller veier krysser aldri grensa fra interessant til nyhetsverdig.  Det er ikke journalister eller medias skyld. Det er mye vanskeligere å få dette til å bli leseverdige nyheter. At det er bygd 10 km med vei eller at 9 000 grunnskolelever skal ha eksamen bare i delstaten Central Equatoria  er ingen stor nyhet med mindre du vet at det er under hundre kilometer asfaltert vei i Sør-Sudan eller kjenner til utdanningssituasjonen før fredsavtalen i 2005. Men for oss som har mulighet til å følge situasjonen tett ser vi at det går framover om enn sakte.

Når det kommer til de tre ulike suppene av konflikter, vold og dårlige nyheter skal jeg komme inn på de hver for seg seinere. Poenget er at selv om de, som alt annet, har tangeringspunkter er de ulike konflikter og trenger ulike løsninger.

Kvegtyverier og hevntokter

Kvegtyverier er ikke noe nytt i Sør-Sudan. Konflikter mellom ulike samfunn og enkeltpersoner som stjeler kveg fra hverandre er det mange av. Dette fører ofte til at folk blir drept og påfølgende hevntokt. Det som har gjort at problemet har vokst og på en annen måte kan true stabiliteten i den nye staten er kombinasjonen av gamle og nye konflikter, en voldsom tilgang til våpen, flere generasjoner som er trent i våpenbruk og militær strategi og taktikk og politikere både innenlands og ikke minst over grensa som ser seg tjent med å bruke og eskalere disse konfliktene for å nå andre mål. Resultatet er tap av liv og levebrød og en ond sirkel av stadig mer voldelige hevndrap.

Nyhetene i det siste har vært om hæren av over 6 000 Nuerungdom som gikk til angrep på Murlesamfunnet. Rapportene om hvor mange som er drept varierer fra rundt hundre til tre tusen. Det blir helt umulig å sitte her å gjette på tall, men skal jeg prøve ville jeg si at tallet hundre er alt for lavt og tre tusen er noe høyt. Jeg ville ikke bli overraska om det endelige tallet passerer tusen. Det er viktig å huske at dette bare er ett angrep og over tusen ble drept i denne konflikten i fjor. Hevntoktene har allerede starta.

Forhandlingene

Selv om Sør-Sudan er et eget land betyr ikke det at forhandlingene med Khartoum er over. Områder som statsborgerskapsstatus for søringer i Nord, hvor grensa skal gå mellom de to landene, avtaler rundt oljetransporten og en rekke andre spørsmål.

To av de som er viktigst å følge med på er oljespørsmålet og situasjonen til søringer i Nord. I oljespørsmålet har tonen blitt skjerpet etter at Nord har begynt å ta seg til rette ved å ta olje og hindre oljetankere å hente olje som Sør selger. Nord er desperate etter penger og Sør har mer enn nok udekka behov selv.

Statusen til de 700 000 søringene i Nord er viktig fordi Nord har satt april som tidsfrist for den statusen de har nå. Det vil si at etter denne tidsfristen utløper vil de ha samme status i Nord som hvem som helst andre utlendinger. Dette til tross for at mange aldri har bodd et annet sted. Frykten er at Nord da bare kaster dem ut. 700 000 ekstra flyktninger til Sør vil være en enorm belastning på et land som har mer enn nok flyktninger allerede.

Konfliktene i Nord

Jeg har tidligere skrevet om Nuba og Blånilen. Dette er beretningen om en varslet konflikt. Nubafjellene ligger i Southern Kordofan som er en delstat i Nord. Det er også Blånilen (Blue Nile State). I begge delstatene er det krig mellom SPLA-Nord og regjeringsstyrkene. Det handler om en mangeårig marginalisering av periferien av regimet i Khartoum kombinert med en fredsavtale som ikke løste problemene i de områdene som ikke kunne bestemme seg for løsriving og en fredsperiode som ikke har gitt utvikling for disse områdene.

Det som skjer nå er en målrettet krigføring mot sivilbefolkningen. I sommer var det bombeangrep på åkre midt i plantesesongen. Dette har blitt fulgt opp med flere bomber og blokade av mat inn i de områdene som ikke er lojale mot Khartoum. Resultatet er at vi nå står foran en humanitær katastrofe. Den kan komme i form av hungersnød og sult, men dette er ikke på grunn av tørke eller storm. Det er en planlagt, villet og ikke minst politisk skapt sultkatastrofe for å ramme en ulydig sivilbefolkning. Og verdenssamfunnet står og ser på. Eller de gjør ikke det. De ”forhandler med Khartoum om muligheten til å åpne en humanitær korridor”. Khartoum viser ingen vilje til å slippe inn folk. Og imens sulter folket. Det er påfallende hvor lett det var å slippe bomber i Libya og hvor vanskelig det er å få mat inn til en sultende sivilbefolkning.

Konfliktene er altså ulike og trenger ulike løsninger. Men de henger også sammen og må sees i sammenheng. Jeg skal prøve å gjøre det i senere poster.

Advertisements

One thought on “Ulike konflikter – ulike løsninger

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s