Den klassiske kritikken av tradisjonell organisering er at det er gammeldags, møysommelig og i liten grad tar hensyn til teknologiske og sosiale endringer som har skjedd siden 1930. Og det er helt klart noe i det.
Kritikken av de mer nye formene for organisering, ensaksorganisasjoner, internettkampanjer og enkeltaksjoner, er at de er flinke til å utløse aktivitet, men lykkes i liten grad i den typen langvarig organisering som fører til varig endring.
Jeg tror at begge sider overspiller sin egen egenart. Det var ikke internett som skapte den egyptiske revolusjonen, og det var neppe demonstrantenes manglende vilje til å organisere seg i tradisjonelle organisasjoner som alene åpnet døren for reaksjonen.
Det er derimot ganske tydelig at vi ikke har greid å bygge gode nok broer mellom de ulike formene for organisering. Vi har ikke lykkes med å koble enkeltsaksorganisering opp mot større nettverk på en slik måte at organiseringen peker utover den enkelte aksjon/sak.
Derfor var denne saken om hvordan Bernie Sanders kampanjen har angrepet dette så interessant.
Ahernings blogg 